Krankentransport #1

13.04.2012 til 15.04.2012

Åpning: fredag 13 april kl. 20.oo

Når ambulansen stopper for grønt lys…

Forestill deg en perfekt verden. For eksempel denne. Forestill deg så at vi er klare nok i knollen til å se loven om årsak og virkning hele veien ut sin ytterste konsekvens. Perfeksjonen i denne tilstanden ville blitt tydelig og åpenbar for oss, og selvfølgelig helt uutholdelig. Men underveis ville vi også se hvordan én pluss én bestandig blir tre når det kommer til kunstneriske samarbeidsprosjekter – noe som ikke nødvendigvis står like klart hver gang det skjer. Bakenforliggende faktorer kan se ut til å plassere slike konglomerat litt sporadisk over hele kartet, avhengig av aktørenes agenda og ambisjoner, men når vi snakker om Krankentransport kan det se ut til å ligge en mer uttalt bevissthet rundt dette. Selvfølgelig, i de senere år har det nesten etablert seg en tradisjon for denne typen prosjekter – Donkey & Punch, Midskills og Slutburger er beslektede eksempler som også springer ut av at to kvinnelige kunststudenter bestemmer seg for å transendere sin egen rolle og jobbe sammen. Det ligger jo et signal her; hvorfor nettopp kvinnene? Og hvorfor ser det ut til å springe ut av utdannelsessituasjonen like mye som ut av individene? Vel, det vetta faen, men det kan jo se ut at den felles identiteten åpner for muligheter som ikke ville ligget innenfor rekkevidde uten den andre parten. I dette tilfeller dreier det seg ved et første møte om Hedvig S Thorkildsens fornemmelse av hastighet, kontra Veronica Rebecca Johansens dybde – og dette mener jeg bokstavelig – noe som her resulterer i flimrende skyggespill fra den menneskelige psykens marginal; et spesifikt sted mellom bevissthetstilstandene, rett før du våkner. Denne hybriden gir også rom for refleksjoner rundt hvorvidt de elektroniske impulsene muligens er på bølgelengde med våre egne, og videre hvorvidt prinsippet for å generere elektrisitet lar seg oversette til en situasjon der den ene kunstneren står for AC og den andre for DC. Når du utsettes for det, vet du instinktivt at dette uberegnelige møtestedet også er ditt, uansett hvor mye du prøver å vegre deg. Prinsippene for å gjøre jobben kanskje skifter – du legger kanskje ikke merke til kontrasteffektene før lenge etterpå – men vi relaterer stadig til det samme skjulte gjemmestedet mellom tilstandene, hvor selv begjæret er å se som et verktøy for å komme seg videre. Men ikke før vi har absorbert lydene, lysene og luktene av et mareritt vi tenker på som vårt eget. Det er ikke tilfeldig at dette kan likne på et sted for transitt, der farten av forbipasserende tog (eller er det fly?) fornemmes som noe immaterielt og vagt truende. Visste vi det ikke hele tiden? At dette hverken er tilfeldig eller bestående?

Veronica Rebecca Johansen (f.1979) og Hedvig Thorkildsen (f.1982) er begge Mastergradstudenter på Kunsthøgskolen i Bergen. Krankentransport # 1 er deres første samarbeidprosjekt.

Charlotte Bendiks fyller lokalene med beats ut i de sene nattetimer!

Utstillingen er åpen lør- søn kl.12.oo- 17.oo